Å leve som synsk

Min bane som synsk begynte allerede i 14-15-årsalderen. Da begynte jeg forstå at dette var meningen min: å leve som synsk. Jeg formidlet budskap og fikk direktiver ovenfra om hvordan jeg skulle kunne veilede. Men du skal vite at jeg virkelig hjalp mine venner! De gjorde for det meste det jeg sa og det gikk bra.

Da jeg var 17 år kjøpte jeg tarot kort. Jeg husker bare at den var brunaktig og hadde fryktelig vanskelige bilder. Jeg prøvde å legge tarot kort flere ganger med de kortene, men jeg kjente en viss avstand mellom kortene og meg. Jeg ble aldri ”venn” med dem. De endte opp i en skuff. Å leve som synsk var ikke helt uten kronglete veier.

Så kom internett. Det ble mye chatting. Og nettopp der merket jeg at min evne til å lese mennesker kom tilbake! Mange ble redde når jeg peilet dem inn. Én ble så opprørt at han skrev med store bokstaver til meg: DU ER JO EN HEKS! Deretter fjernet han meg fra vennelisten. Samme år kjøpte jeg min tarot kortstokk som jeg i dag elsker av hele mitt hjerte!

Det kan være vanskelig å leve som synsk og ha gaver som mange ikke forstår seg på. Man kjenner seg som en UFO før man selv aksepterer at slik er det bare. Og når man har gjort det, liker man det ganske enkelt.

Man må huske at det er en grunn til at man har fått evnene. Det er en grunn til at man er valgt til å leve som synsk. Det er den røde tråden man må følge. Man må finne ut HVORFOR man har fått evnene, og man må godta gavene. Det er ikke dermed sagt at man må anvende dem.

Jeg føler meg annerledes. For jeg vet mer enn andre om åndeverdenen, nåtid og fremtid. For det meste kan jeg slå på og slå av når jeg vil. Og det må man lære seg hvis man skal å leve som synsk, for ellers kan man motta informasjon som man ikke ønsker, og man blir tappet for energi. Slik var det i begynnelsen for meg. Kronisk trøtt og sliten.

I dag elsker jeg det jeg kan! Jeg hjelper mine medmennesker. Og hver gang føles det helt euforisk! Kommer det opp diskusjoner om å kunne se, få informasjon fra universet eller det å ”bare vite”, så forteller jeg bare ganske enkelt hva jeg kan. Det er klart, jeg må tåle mye skeptisisme. Til og med nedverdigende kommentarer får jeg.

Så du som har gaver: Vern om dem! Aksepter dem og aldri skjemmes over dem! Det å leve som synsk, å være klarsynt, er en uendelig gave og vi er som andre mennesker.